sykkelturer i sommerferien -08, del 1

Jeg og gemalen kjørte på ferie med syklene bakpå bilen. Vi hadde et ønske om å få syklet litt på bilturen vår som skulle gå helt til Kirkenes. Vi kjørte opp langs kysten og første sykkelturen vi hadde var på Austrådt. Her overnatta vi og passa på å løsne syklene av bilen og tok oss en tur på ettermiddagen.

Jeg var jo veldig spent på om jeg skulle klare å sykle for jeg var operert i menisken 3 uker tidligere. Men ønsket og viljen til å klare det var STOOOR. Her var det helt flatt og jeg klarte å sykle uten å bruke så mye kraft men jeg klarte ikke å stå og sykle.Her er vi på Austrådt.Syklene til en tysk familie på norgestur i Brønnøysund. Vi sykla forbi dem på tur til Sandessjøen dagen etter.

Vi kjørte videre og parkerte bilen på Horn utafor Brønnøysund hos ei venninne. Og ho guidet oss opp til Torghatthullet. Det er vel unødvendig å si at det var en kraftanstrengelse for meg men det var verdt hvert et skritt.

Etter å ha sett Torghatten forlot vi bilen på Horn og starta sykkelturen vår, først til Vevelstad der vi feira bursdag og besøkte ei anna venninne og familie hennes. Etter ei kjempekoselig feiring og en god natts søvn starta jeg og gemalen på øyhopping på helgeland, Vi sykla til Tjøtta og forbi Petter Dassmuseet og var inne og kikka der og spiste ei nydelig fiskesuppe.

Videre sykla vi forbi de 7 søstre som hang i horisonten og "vinka" til oss. Temperaturen var ikke så høy og da vi ankom Sandessjøen ankom regnet også. Vi hadde hørt noen oppglødde stemmer som snakka om verdens beste softis, var det her ? Vi var ikke frista uansett for temperaturen innbød heller til varm buljong.

Her var det på med regnklær og vi tok ferga "Sigrid" til Bjørn på Dønna og herifra sykla vi til Bøteriet der vi hadde bestilt oss rom for overnatting. Så langt hadde det vært ganske så flatt men nå begynte bakkene å melde seg og det blåste og regna. Gemalen hadde stor tro på forma si men det er tungt å sykle i 7? mil med tilhenger og motvind. Selv om man har "Boratbukse" med polstring...

Selv så hadde jeg sidevesker og kurv på rattet og kne som tålte motbakker og belastninger dårlig. Vel, vi sykla videre og var tross alt ved godt mot. 500 meter før overnattinga sykla vi inn i en "vegg" av luft. Bøteriet og vår første overnatting på turen!

Vinden tok tak i både oss og syklene og ved Bøteriet sprang de rundt og prøvde å berge stolputene og lokket til putekassen som hadde fløyet på havet. Her har de funne lokket til putekassen!

Det var storm og vi så på tv at en bil nesten blåste på havet i Ålesund. Det blåste hele kysten nordover. En ting er sikkert og det er at vi var glad vi var fremme da stormen kom. Vi hadde ikke klart å sykle i vinden og ikke hadde vi kunnet grave oss ned...

Etter en dusj og tørre klær, gikk vi ned og spiste en nydelig fiskemiddag. Vi var skjønt enig om at torsken var god, noe av det bedre vi hadde smakt. Etter dette klatra vi opp til rommet mens vi holdt oss fast sånn at vinden ikke skulle ta oss. Vi slokna, svima av, av utmattelse og fordi vi var salig mett.

Rommet så ut som om en storm hadde rasert det også, alt måtte bæres inn av tilhengeren, for vinden flerra av trekket og strødde rundt seg med innoldet. Mannen bar alt opp på rommet mens jeg lempa det inn og passa på at døra ikke ble knust.... Jeg var jo forhindra fra å bære noe opp trappa.

Neste morgen var stormen løya men det blåste frisk motvind. Vi la turen om en av Dønnas "store" attraksjoner, en fallos!!
Så la vi avgårde med retning for Bjørn igjen og der skulle vi fortsette sørover langs veien mot Herøy.

På Bjørn var vi innom turistinformasjonen for å høre hvor vi skulle sykle for å ta hurtigbåten til Vega men det visste de ikke!!!!! Unnskyld meg men turisinformasjon???

Ja, ja vi la nå i vei etter en kaffe og en is og en samtale med en mor og sønn som kom syklende fra den retninga vi skulle til. De hadde bestilt tur gjennom et selskap som skaffa sykler og la opp ruta. Sønnen på 11 hadde fått altfor stor sykkel og siste overnatting hadde vært så som så, Til middag skulle gutten få kylling og det hadde de ikke . "Vi har ingenting med kylling" sa de og frokosten måtte de ordne selv i et kjøleskap der mesteparten av maten var gått ut på dato.

Natta før hadde de overnatta på Vega havhotell og det hadde vært en stor opplevelse og forventningene til neste natt var vel deretter. Men det var et stort hopp nedover sa mora og gutten flirte og de herma etter nordlendingene. Som nordlending selv så måtte jeg flire, dette er litt primitivt. Skal vi være moderne og innby til øyhopping må jo forholdene legges tilrette. Hvordan skal en turist finne frem når en på turistinformasjonen ikke gjør det??

Vel, dette var jo egentlig bare tragikomisk men jeg var litt flau over å være nordlending der og da, etterpå ble det bare ei erfaring til.

Vinden reiv godt i oss og mannen fant ut at det langt fra var så flatt som reklamen tilsa. Her skylder jeg på motvind og tilhenger og jeg tenkte på sykkelturen min i Sogn og fjordane og stigningene der. Dette var nesten unnabakke i forhold selv med et kne som funka dårlig.

Vi sykla ut i Herøy, over noen broer og fikk vite av noen lokale at vi måtte ringe etter båten og si at vi skulle være med, da kom de og plukka oss opp. Som sagt så gjort og vi ble henta og frakta til Vega.Båten hadde mange stopp på øyene ut mot Vega og det var fasinerende å se på alle husene ute på holmer og skjær.

På Vega hadde vi bestilt overnatting og etter dusj og mat slokna vi denne kvelden også. Neste morgen var vi atter klar for nye opplevelser. Vi så på kartet og begynte å sykle i ei retning, mot et lite museeum. Og der ringte mobilen, fra tannlegen, nei jeg var på sykkeltur og kunne ikke komme dit. Hadde ikke valgt tannlegen foran Vega om det hadde vært mulig, nei.

Museet var ei lita krambod med fiskeloft og vaffelsalg. Riktig så koselig, spør du meg. Turen gikk videre og ut til Hav Hotellet og her regna det litt. Hotellet var stengt for lunsjservering men vi fikk kjøpe kaffe og kake. Nå la vi veien inn på øya og sykla mot fergeleiet. Siste biten hadde vi vinden i ryggen og det var direkte gøy. Vi svevde nesten. På veien stoppa vi for å se et kulturmerke, men det fann vi ikke. Det sto skilt om at det var der men ikke hvor...

Da vi kom på fergeleiet var det lenge til ferga skulle gå og vi sykla bort til småbåthavna. Og der var hytta til båtforeninga og jeg ba pent om to krus kaffe og fikk det, nytrekt. Sender kaffemannen der gode tanker rett som det er.
En velfortjent kaffe-skvett mens vi venta på ferga.

Venterommet til ferga var en kontainer med en benk i og jeg la meg der og leste litt i boka mi. Da ferga la til var det bare å komme seg om bord og kikke ut vinduene på ferga. En fantastisk natur og hav og fjell og fugl og lys og mennesker er helt unik. Vi hadde snakka om å ta ferga til Ylvingen, der Himmelblå spilles inn, men ferga gikk sjeldent og vi ville ikke klare å sykle og se noe på den korte tida vi hadde til rådighet. Derfor dro vi tilbake til Horn og til bilen og til overnattinga vår der. Sov godt atter en gang, spiste frokost og pakka syklene og alt utstyret i bilen og kjørte videre nordover.

Når vi fikk summet oss så var vi glade over å ha gjennomført turen. Vi hadde hatt regn og sol og storm, motvind og medvind. Kaldt men ikke så varmt. Naturen var fantastisk og det var koselig å treffe kjente og ukjente.

For meg var det en ny seier, sykkeltur på maaange mil og jeg hadde gjennomført det på tross av værforhold som innbød til å grave seg ned eller det er ingen skam å snu.... De plassene vi overnatta var fine, maten var god og naturen fin. I tillegg fikk vi med oss litt severdigheter og historiske input og ikke minst, jeg fikk treffe nye og "gamle" kjente.